Indre Troms Leksikons norske bibeloversettelse

For alle våre kjære leksikonere, har vi her hos Indre Troms Leksikon laget en ny norsk bibeloversettelse. Et samarbeid mellom vårt departament av lingvister og departament av teologer. Denne bibeloversettelsen kommer til å sprenge hodet ditt og blåse sokkene dine av føttene dine.

Denne bibelen tilhører både Det Indre Troms Leksikons trossamfunn og Jehovas vitner, men den ble lagd for og av den førstnevte. De tror ikke på mange bøker i bibelen som andre kristne tror på. Denne underbarlige bibelen har faktisk bare enkelte kapitler fra Første Mosebok, Matteus, Johannes, og Johannes' åpenbaring, og det er ingen skille mellom det nye og det gamle testamentet. I tillegg er det også nye kapitler som ble gitt til trossamfunnet.

Hvert kapittel har sannelig blitt helligt illustrert av profetene åpenbart med programmvaren navngitt Microsoft Paint.

Bibelen er gratis å lese het på nettsiden.

Bibelen

Første Mosebok

1. kapittel

Gud skaper verden

Gud skaper verden.

¹I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. ²Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. ³Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. ⁴Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. ⁵Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.

⁶Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. ⁷Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så. ⁸Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.

⁹Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det blev så. ¹⁰Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. ¹¹Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så. ¹²Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. ¹³Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.

¹⁴Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. ¹⁵Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. ¹⁶Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene. ¹⁷Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden ¹⁸og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. ¹⁹Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.

²⁰Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen! ²¹Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. ²²Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden! ²³Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.

²⁴Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så. ²⁵Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. ²⁶Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden. ²⁷Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. ²⁸Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! ²⁹Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder. ³⁰Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så. ³¹Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.

2. kapittel

¹Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt. ²Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

³Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

6. kapittel

Ondskap og Noahs ark

¹Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, ²så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til. ³Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. ⁴I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.

⁵Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag. ⁶Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. ⁷Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem. ⁸Men Noah fant nåde for Herrens øine.

⁹Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud. ¹⁰Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.

¹¹Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett. ¹²Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. ¹³Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

¹⁴Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek! ¹⁵Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi. ¹⁶Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.

¹⁷Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme. ¹⁸Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig. ¹⁹Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være. ²⁰Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.²¹Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.

²²Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

7. kapittel

¹Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. ²Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; ³likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.

⁴For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.

⁵Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

⁶Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. ⁷Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. ⁸Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, ⁹gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. ¹⁰Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.

¹¹I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, ¹²og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. ¹³På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, ¹⁴de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. ¹⁵Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. ¹⁶Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.

¹⁷Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. ¹⁸Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. ¹⁹Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. ²⁰Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

²¹Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. ²²Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. ²³Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. ²⁴Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.

8. kapittel

¹Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt. ²Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset. ³Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått. ⁴Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene. ⁵Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne. ⁶Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort, ⁷og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.

⁸Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate. ⁹Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken. ¹⁰Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. ¹¹Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. ¹²Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.

¹³I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr. ¹⁴Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.

¹⁵Da talte Gud til Noah og sa: ¹⁶Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig. ¹⁷Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

¹⁸Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. ¹⁹Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag. ²⁰Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret. ²¹Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort. ²²Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

Matteus

...

Johannes

...

Johannes' åpenbaring

...